1 Vår klage til Pressens Faglige Utvalg 27. januar 2011

 

KLAGE

 

All kommunikasjon med Aftenposten om denne saken står i den vedlagte filen ”Mailer”.  Klagen omfatter fire punkter:

 

 

A  Tittelendringen

 

31. oktober 2010 trykte Aftenposten følgende innlegg (her kalt innlegg 1):

 

 

 

Helge Ingstad fant ikke apachene

 

I 1938 skrev ulike aviser feilaktig at Helge Ingstad hadde møtt ville apacher. Forfatter Frode Skarstein tror feilen kom fra Ingstad, blant annet på grunn av hans påstand i et brev til en venn om å ha klart å kontakte de ville.

Men i boken Apache-indianerne året etter, skrev Ingstad bare at han sannsynligvis hadde fått et glimt av en vill apache i kikkerten, og at han hadde fått «øie på noen sky mennesker», som han på grunn av «opplysninger (. . .) senere» var usikker på om var ville apacher. Skarstein: «Ville han gi seg selv utgang om noen skulle presse ham på tidligere overdrivelser?»

Ifølge Per Egil Hegges anmeldelse av Ingstad-biografiene 25. september, har Ingstad skrevet en «skildring av et møte med ville apache-indianere». Men det har han ikke. Ifølge Hegge «tviler (Skarstein) sterkt på at Ingstad fant stammen, bortsett fra noen få individer som var kommet på vidvanke». Men Ingstad klargjorde i apache-boken at han ikke fant stammen. Og Skarstein er usikker på om han så noen.

Hegge nevner ikke at Ingstad korrigerte seg selv, og gir inntrykk av at han i apache-boken og livet ut påsto å ha møtt de ville.

ERIK THORVIK

STIG RIISE PETTERSEN

Ingstad-fans

 

 

 

Dette var som det innlegget vi hadde sendt inn (med noen språklige unntak), bortsett fra at Aftenposten uten å spørre oss hadde formulert en ny tittel.  Vår tittel hadde vært ”Feil av Hegge om Ingstad”. 

 

Punkt A er en klage på denne tittelendringen.  Dette kan begrunnes med det innlegget vi sendte inn som reaksjon på tittelendringen (innlegg 2):

 

 

 

 

Skamløst av Aftenposten

 

Av Erik Thorvik og Stig Riise Pettersen

 

To ganger har vi påpekt feil i personangrep fra Per Egil Hegge. Begge innlegg har Aftenposten skadet ved å endre dem uten å spørre oss.

 

Ifølge Hegges anmeldelse av biografiene om Helge Ingstad 25. september, har Ingstad skrevet en ”skildring av et møte med ville” apacher, som forfatter Frode Skarstein betviler. Men skildringen fins ikke. Ingstad klargjorde i ”Apache-indianerne” (1939) at han ikke hadde funnet de ville. Skarstein tviler på to usikre observasjoner i boken (den ene med kikkert). Disse tror han kan ha vært påfunn for å ”gi seg selv utgang om noen skulle presse” Ingstad på å ha sagt (tror Skarstein) i intervju året før, at han hadde møtt de ville. 

 

Dette påpekte vi 31. oktober. Men Aftenposten hadde skiftet ut vår tittel (”Feil av Hegge om Ingstad”), med en tittel med brodd mot Ingstad (”Helge Ingstad fant ikke apachene”). Dermed framsto vårt innlegg enkelt sagt som et innlegg ”mot” Ingstad i debatten etter Skarsteins bok.

 

Og: Tittelen ga inntrykk av at vi ville korrigere noen som trodde Ingstad (kanskje) fant apachene. Men om noen tror det, tyder det på at Ingstad selv har sagt det. Dermed bidro tittelen implisitt til å gjenta Hegges urett.

 

Aftenposten: ”[V]i ønsket å være mer konkrete på hva som var feil. Det er jo også dekning for tittelen.” Men det tilsier en tittel som ”Ingstad sa at han ikke fant apachene”. Ingstad påsto å ha funnet ”stammen”, mens Skarstein tror han fant bare ”noen få individer som var kommet på vidvanke” – ifølge Hegge. Men at (Skarstein vet at) han ikke fant noen, var langt fra vårt hovedpoeng.

 

Selv om endringer blir gjort ”som oftest etter kontakt med innsender” (sitat fra automatisk svar), ble ikke vi spurt, fordi ”vi ikke så på det som en kontroversiell endring”. Feil.

 

I 2002 skrev Per Egil Hegge en kommentar full av feil/forvrengninger om Johan Galtung (jfr. siste eksterne lenke i Wikipedias Galtung-artikkel). Aftenposten endret innlegget vårt om dette uten å spørre oss, slik at mye av kritikken vår ikke engang ble antydet.

 

 

 

Litt mer om denne 2002-saken (jfr. http://pfu.blogspot.com/): 

 

I 2002 sendte vi inn en langversjon av vårt innlegg, hvor vi beskrev ni feil/forvrengninger i Hegges kommentar om Galtung.  Vi sendte også inn en kortversjon, hvor vi beskrev fire av de ni, og avsluttet med følgende avsnitt:  ”Hegges kommentar inneholder fem andre nevneverdige feil eller forvrengninger. En gjennomgang av dette pluss en merknad om Aftenposten finnes på www.innlegg.blogspot.com.”  Merknaden tok opp at Aftenposten etter Hegges kommentar gjenga tre nedsettende personkarakteristikker med fete typer – av hhv. Johan Galtung og Gudmund Hernes få dager etter kommentaren,  og av Knut Løfsnes i en tittel fire uker etter kommentaren. 

 

Aftenposten trykte kortversjonen, og strøk dette siste avsnittet uten å spørre oss.  Dermed forsvant enhver antydning i vårt innlegg om de fem siste feilene/forvrengningene (og denne merknaden).  Det var ille nok i seg selv.  I tillegg bestyrket dette implisitt Hegges framstilling av de temaene de fem feilene/forvrengningene dreide seg om – siden vi tilsynelatende ikke hadde noen innsigelser mot den.

 

Aftenposten begrunnet utstrykningen slik:  ”I Aftenposten følger vi den linje at henvisninger til egne og andres nettsteder som regel fjernes fra artiklene. Årsakene er flere, blant annet ville det være uråd for oss å kontrollere alt det kunne henvises til i våre spalter. Unntak gjøres bare i særskilte tilfelle.  Vi stryker derfor nesten alltid slike henvisninger i tekstene uten å spørre artikkelforfatteren om lov først.”  Aftenposten begrunnet ikke hvorfor de strøk også avsnittets første setning, dvs. opplysningen om at det var fem andre feile/forvrengninger.  Istedenfor å utnytte vår uvitenhet, burde de selvfølgelig ha trykt langversjonen eller kontaktet oss.  Vi forsøkte forgjeves å få trykt et innlegg om utstrykningen. 

 

 

B  2002-saken

 

5. desember 2010 fikk vi trykt innlegg 2 om tittelendringen, bortsett fra at vi ikke fikk nevne at vi hadde opplevd noe liknende med Aftenposten i 2002, dvs. 2002-saken.  I det innlegget som ble trykt, var m.a.o. siste avsnitt strøket.  Første avsnitt ble omformulert (av Aftenposten etter avtale med oss) til det følgende:  ”Vi har påpekt feil i personangrep fra Per Egil Hegge. Aftenposten skadet leserinnlegget (31. oktober) ved å endre det uten å spørre oss.”

 

Punkt B er en klage på at vi ikke fikk nevne 2002-saken.  Dette kan begrunnes med det innlegget vi sendte inn 30. desember 2010 som reaksjon på dette (innlegg 3):

 

 

 

 

 

Skamløs – tre ganger på rad

Av Erik Thorvik og Stig Riise Pettersen

 

I et innlegg 31. oktober påpekte vi at Per Egil Hegges personangrep mot Helge Ingstad 25. september, var feilaktig. Men, uten å spørre oss, hadde Aftenposten skiftet vår tittel med brodd mot Hegge ut med en tittel med brodd mot Ingstad.

 

Dette påpekte vi i et innlegg 5. desember. Men for å få det trykt, måtte vi la være å påpeke noe som gjør frekkheten enda mer alvorlig - at vi har opplevd noe liknende fra både Hegge og Aftenposten tidligere. I 2002 skrev Hegge en kommentar full av feil/forvrengninger om Johan Galtung (jfr. siste eksterne lenke i Wikipedias Galtung-artikkel).  Vårt innlegg om dette endret Aftenposten uten å spørre oss, slik at mye av kritikken ikke engang ble antydet. Et innlegg om endringen ble ikke trykt. 

 

Aftenposten: ”[V]i prioriterer ikke nå å slippe til kritikk mot noe som skjedde for åtte år siden.” Men under innlegget var det nok ledig plass (dekket med en vignett) for det vi ønsket å nevne om 2002-saken.

 

Men uavhengig av den ledige plassen, burde vi ha fått nevne 2002-saken: At både Hegge og Aftenposten opptrådte på liknende måte i oktober-saken som i 2002-saken, var vårt hovedpoeng. Å sverte andre med feil/forvrengninger, og å prøve å holde leserne mest mulig uvitende om dette, er alvorlig. Presseetisk kritikk bør prioriteres høyere enn annen aviskritikk i Leserforum.

 

De tre innleggene hhv. i 2002 og i oktober og desember i fjor, innebærer at Aftenposten tre ganger på rad har skadet vår kritikk mot avisen/Hegge ved å endre den uten rimelig begrunnelse. Hegge har, oss bekjent, skrevet fire personangrep i Aftenposten med viktige feil/forvrengninger – de to omtalt i hhv. 2002- og oktober-innlegget, og to til (jfr. den ovennevnte Wikipedia-lenken).

 

Skamløsheten blir enda mer grell av de åpenbart feilaktige begrunnelsene - jfr. prioriteringsbegrunnelsen ovenfor, og begrunnelsen for den ovennevnte tittelendringen (”vi ikke så på det som en kontroversiell endring”).   

 

Noe bør gjøres med avisenes mulighet til å redigere kritikk mot seg selv.

 

 

C  Innlegg 3

 

Innlegg 3 ble avslått.  Punkt C er en klage på dette avslaget.

 

På forespørsel begrunnet Aftenposten avslaget med at ”dere allerede har sluppet til med kritikk – både mot Hegge og mot Aftenposten.”

 

Vi vil først understreke hvor lite diskutabelt det var, at Aftenposten burde trykke innleggene 1 og 2:  Hegge hadde skrevet en feilaktig og svertende opplysning om Helge Ingstad, som Aftenposten ifølge Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 var forpliktet til å rette.  Aftenposten utstyrte innlegget vårt om dette med en tittel som signaliserte den motsatte intensjon av vår, og som i tillegg implisitt gjentok Hegges urett.

 

Den som har lest innlegg 3, vet adskillig mer enn den som har lest bare innleggene 1 og 2:

 

I    Ingstad-omtalen er, oss bekjent, fjerde og ikke første gang, at Hegge sverter andre med feil/forvrengninger.

 

II   Tittelendringen i innlegg 1 er ikke eneste gang at Aftenposten har avslått eller endret et innlegg fra oss, med den konsekvens at lesernes kjennskap til feil/forvrengninger i Hegges personangrep, er svekket.  Dette har skjedd fire ganger på rad - endringen av det første innlegget i 2002, avslaget på innlegget i 2002 om denne endringen, tittelendringen i innlegg 1 (dvs. punkt A – som ble nevnt i innlegg 2) og utstrykningen i innlegg 2 (dvs. punkt B).  (Innlegg 3 fikk tittelen ”Skamløs tre ganger på rad”, fordi vi nevnte uten å telle med det nest første av disse fire tilfellene.)    

 

III Saken har en generell side, antydet med den siste setningen i innlegg 3, ”Noe bør gjøres med avisenes mulighet til å redigere kritikk mot seg selv.”  Avisene har en åpenbart usunn makt over kritikk mot seg selv, og det er antakelig en viktig årsak til det som har skjedd.  En kunne forvente at denne åpenbart usunne makten førte til at avisene var ekstra bevisste på ikke å misbruke den.  Det vi i stedet har sett, hver gang vi har sendt inn et innlegg, er altså etter vårt skjønn skamløshet.  I den vedlagte henvendelsen til Norsk Presseforbund har vi sagt noe om hva vi mener bør gjøres.  Der har vi begrenset oss til presseetisk kritikk, annen kritikk av avisene er ikke vårt tema.

 

Innlegg 3 gjør m.a.o. leserne oppmerksomme på sakene i innlegg 1 og 2 inngår i et mønster (jfr. punktene I og II), og at en hovedårsak til dette mønsteret antakelig er et generelt problem (jfr. punkt III) . 

 

Og dette er viktig.  Å sverte andre med feil/forvrengninger er blant det mest alvorlige en journalist kan gjøre.  Urimelige avslag på eller endringer i leserinnlegg, som svekker lesernes kjennskap til slike feil/forvrengninger, er i en viss forstand like alvorlig – heleren er ikke bedre enn stjeleren.  

Listen i punkt II over avgjørelser som har svekket lesernes kjennskap til feilene/forvrengningene i personangrepene, kan forlenges med punkt C (dvs. avslaget på innlegg 3), muligens punkt D nedenfor, og dessuten følgende avgjørelser, som vi er kritiske til, men som vi ikke har føyd til listen A-D:

-          Innlegg 1 utgjør ca. 1100 tegn med mellomrom.  Vår første versjon av innlegget utgjorde 2000 tegn, men Aftenposten ba oss forkorte til 1100 tegn.  Innlegg med 1100 tegn blir antakelig sett og lest av langt færre enn innlegg med 2000 tegn.

-          Hegges personangrep mot Ingstad sto på en lørdag (677 000 lesere), mens  innlegg 1 ble trykt på en søndag (502 000 lesere).      

-          Innlegg 2 ble sendt til debattsiden, men trykt i Leserforum (som er på søndager), som antakelig blir relativt lite lest.

-          Vi ga innlegg 2 tittelen ”Skamløst av Aftenposten”.  På samme måte som Aftenposten endret tittelen på innlegg 1 uten å spørre oss (jfr. punkt A), endret de også tittelen på innlegg 2 uten å spørre oss.  Tittelen ble forkortet til den mer anonyme tittelen ”Skamløst”.  Begge tittelendringene innebar m.a.o. at kritikken mot hhv. Hegge og Aftenposten i titlene ble fjernet.  Her kan en innvende at innlegg 2 ble trykt i Leserforum, hvor Aftenposten er tema, og derfor har vi ikke klaget på dette.

 

 

D  Et spørsmål

 

”Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig” (Punkt 4.13 i Vær Varsom-plakaten).  Men vårt innlegg 1 om feilaktige opplysninger ble først avslått uten begrunnelse.  Pga. punkt 4.13 er et slikt svar ubegripelig for mottakeren.  Avslag uten begrunnelse er vanlig praksis.  Men svar bør ikke være ubegripelige.  Det er en av grunnene til at vi i den vedlagte henvendelsen til Norsk Presseforbund, har foreslått at en avis bør begrunne avslag av innlegg med presseetisk kritikk mot seg selv.  Men hovedbegrunnelsen er:  Det er ille nok at en avis kan avgjøre en sak som den selv er part i, om den ikke også skal kunne gjøre dette uten at andre kan vurdere avgjørelsen (uten å be om en begrunnelse).

Innlegg 1 ble altså først avslått, 21. oktober.  24. oktober ba vi om en begrunnelse for avslaget.  Fra svaret dagen etter:  ”Vi hadde antatt et annet innlegg om Ingstad, som dessverre ble trukket.  Skriv gjerne 1100 tegn (inkl mellomrom), så trykker vi det.”  Hvis vi ikke hadde bedt om en begrunnelse, ville Aftenposten da på eget initiativ ha bedt oss skrive 1100 tegn?  Det burde være en selvfølge, siden ”Feilaktige opplysninger skal rettes”.  Men vi er usikre på om Aftenposten ville ha gjort det.  Vi har nevnt denne usikkerheten for Aftenposten (i mailen 30. november, riktignok uten å formulere den som et spørsmål), men avisen kommenterte den ikke.  Det kan avisen gjøre i sin kommentar til denne klagen.

 

Oppsummering

Denne klagen viser hvilke muligheter en avis i dag har til å stoppe eller svekke presseetisk kritikk mot seg selv, og at disse mulighetene blir brukt.  Dette er bakgrunnen for vår henvendelse til Norsk Presseforbund.